En syrisk familie forteller meg følgende: De måtte flykte fra sitt eget land. I Syria eide og drev mannen ett transportfirma med to lastebiler. Den ene ble konsfiskert, den andre klarte han å selge for å finansiere flukten.
Her i landet fikk de all hjelp de måtte ønske. Økonomisk støtte, bolig, møbler, klær, utstyr til barna til fritidsaktiviteter osv.
Familien fikk hjelp til norskopplæring og han fikk via NAV hjelp til å få norsk førerkort.
Familien ønsket ikke lenger å ligge det norske samfunnet til byrde, men ville jobbe og klare seg selv. Han fikk jobb som sjåfør, men tjente ikke så mye.
Det som så skjedde var at fordi han jobbet ble alle støtte tatt fra dem, slik at de nå fikk økonomiske problemer. med bare en inntekt.
Spørsmålet mitt blir derfor, kan man fortenke flyktninger at de ikke gidder prøve å integrere seg og få seg jobb? De levde jo mye bedre før.
Om det hadde vært en overgangsordning over en periode, ville kanskje flere innvandrere vært i jobb.
Det må vel kunne sies at det er ikke innvandreres tankegang og handlinger det er noe galt med, men den norske innvandringspolitikken.
Noe å gjøre noe med?
Hvorfor skal dem ha det bedre en andre her til lands, mange norske familier også som må klare seg på en inntekt
Er ikke så veldig tilrettelagt samfunnet til å klare seg på 1 inntekt lengere.